onsdag 14. april 2010

Smakebit informasjonskløfter - ferdig oppgave

Det lever i dag 6,8 milliarder mennesker på jordkloden. Av disse har omtrent 1 milliard datamaskin hvorav 60 millioner er daglige internettbrukere. At mengden informasjon, og muligheten til å skaffe den med dette øker er det ingen tvil om, men fordi noen har tilgang på ressurser og redskaper som andre ikke har, øker samtidig også skillet mellom de som vet og– ikke vet, og det oppstår det vi kaller informasjonskløfter.

”Informasjonskløft er noe som oppstår når innbyggerne i et samfunn har ulike kunnskaper og ulik tilgang til informasjon.” står det definert på nettsidene til NDLA. Slike kløfter fører dermed til at deler av verdens mange samfunn ekskluderes fordi noen sitter inne med mer kunnskap enn andre. Mediene spiller i denne sammenheng en svært viktig rolle, fordi de nettopp er bærere av informasjonen vi baserer vår kunnskap på. Samtidig som denne ”fjerde statsmakten” driver folkeopplysning for nettopp å få folk til å delta i samfunnet, er de selvmotsigende nok også en pådriver til å skape skillene, men hvordan? Det er dette jeg vil forsøke å svare på når jeg i denne oppgaven vil ta en nærmere kikk på våre basismedier og diskutere hvordan mediene er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter.

tirsdag 2. mars 2010

Informasjonskløfter - en innledning

Det lever i dag 6,8 milliarder mennesker på jordkloden. Av disse har omtrent 1 milliard av dem datamaskin hvorav 60 millioner bruker internett daglig for å tilnærme seg kunnskap. At mengden informasjon, og muligheten til å skaffe den med dette øker, er det ingen tvil om, men fordi noen har tilgang på ressurser og redsskaper som andre ikke har, øker samtidig også skillet mellom de som vet og- ikke vet, og det oppstår det vi kaller informasjonskløfter. Dette fører igjen til at deler av verdens mange samfunn ekskluderes, fordi noen sitter inne med kunnskap som gir dem et fortrinn ovenfor den resterende part. Mediene spiller i denne sammenheng en svært viktig rolle, fordi de nettopp er bærere av informasjonen som vi baserer vår kunnskap på. Samtidig som denne "fjerde statsmakten" driver folkeopplysning for nettopp å få folk til å delta i samfunnet, er de selvmotsigende nok også en pådriver til å skape skiller, men hvordan? Det er dette jeg vil forsøke å svare på når jeg i denne oppgaven vil diskutere hvordan mediene er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter.

lørdag 9. januar 2010

Refleksjon over filmproduksjon

Et nytt prosjekt i mediefag er avsluttet. Ideen er realisert, fra tanke til produkt og filmen; "Et farlig valg" er resultatet. Feel Good gruppa har jobbet i nærmere to måneder med det som til slutt ble en tre minutter lang kortfilm med budskapet om å ikke fyllekjøre eller sitte på med noen som har drukket. Som en del av oppgaven har prossessen(samt tilhørende arbeidslogger og notater) blitt dokumentert i et felles, åtte siders maskinsskrevet refleksjonsnotat, som er levert i MIK2-rommet på ITSL. I innlegget vil jeg kort reflektere utover dette notatet og forsøke å vurdere prosessen samt resultatet som du kan kikke på her;


video

Arbeidsprossessen har, i dette som i mange andre prosjekter, bestått av fem faser- idê, planlegging, filming, redigering og visning. Alle leddende er gjennomført og totalt sett synes både gruppa og jeg individuelt at det ble et bra resultat. Fra vi begynte med idêmyldringen i november til filmen ble ferdig i januar har det blitt gjort mange valg, og hele prossessen bærer et preg av at vi har hatt det skriftlige(eks: pitch, treatment og manus) som utgangspunkt og videre bearbeidet og endret dette til noe litt annet. Likevel har vi gjennom hele prosjektet klart å holde fast på grunntanken bak prosjektet og samtidig budskapet. De endringer som har blitt gjort, f.eks i forhold til kutt av scener og replikker, mener jeg egentlig bare har vært positivt i og med at vi hadde en tidsramme som måtte overholdes. Dette gjelder ikke bare lengden på filmen, men også fristene knyttet de forskjellige fasene.

Helt fra begynnelsen har gruppa vært flinke til å lage og ikke minst holde frister frem til neste arbeidsøkt, noe som jeg både synes er positivt og helt nødvendig. Når man arbeider sammen på et gruppeprosjekt er man helt avhengig av at alle parter er interesserte, motiverte og ikke minst klare til å gjøre en innsats, og dette er noe jeg synes vi har fått til bra.

Selv om gruppa som oftest har vært samkjørte på arbeidsmåte har det oppstått uenigheter knyttet ideer, noe det i realiteten jo skal. Til tross for dette har gruppa vært flinke til å akseptere de bestemmelser som har blitt gjort, og brukt energi og tanker på den ideen vi i fellesskap bestemte, istedenfor å stå fast på det en kanskje selv syntes virket som det beste forslaget i første omgang. Dette er noe jeg ser jeg på som en styrke i vår gruppe. Vi har gjennom prosjektet greid å ta bestemmelser, vi kom f.eks. fort opp med ideen om fyllekjøring, og utarbeidet planleggingen slik at vi kom i gang med filimingen tidlig og var en av de første gruppene som var ute på "set". Noen vil kanskje se på dette som lite positvt, og mene at det muligens ligger et for dårlig grunnarbeid bak, men jeg tror det ligger en styrke i å arbeide kjapt å heller gjøre noen forandringer ute på set. Vi forandret f.eks. en del av manuset ute på set og improviserte en del kommentarer, noe jeg også tror gjorde at en del replikker virket mindre kunstig enn de hadde gjort om vi fulgte manus slavisk.

Forbedringer finnes det alltid på et slikt prosjekt, og det er kanskje noe av det man lærer aller mest av. Selv vil jeg legge vekt på at lyd er noe man må bruke mye tid på. Som skrevet om i refleksjonsnotatet er det en del støy som kunne vært ungått, i tillegg til noe bedre klipping, da med referanse til klippet i bilen hvor vi hører en stemme som ikke er med i scenen. Noe annet er at vi noen steder ser i kameraet og heller ikke spiller scenen "helt ut", dette er absolutt ting vi kan unngå til neste produksjon. I tillegg kunne vi nok variert mer med flere klipp, eks da personen som fyllekjører kommer kjørende og spesielt i den siste bilscenen før krasjet for å få bygget opp spenningen mer og for å gjøre folk mer forberedte på krasjet, selv om det skal ligge et spenningsmoment med at man ikke vet akkurat når dette kommer. Å finne denne balansegangen er vanskelig, men ettersom denne siste scenen virkelig er høydepunktet i filmen burde vi nok viet den enda mer tid, og heller kuttet ned på noe "fyll og fanterier".

Etter dette prosjektet ser jeg at det både er ting som er verdt å ta med seg i ryggsekken til neste prosjekt, mens andre ting kan jobbes med og legges igjen på veien. Refleksjonene fra de andre med(ie)elevene fra visningen svarer stort sett til mine egne, og disse vil jeg ta med meg til neste prosjekt. Visning i plenum for et publikum er alltid positivt, og det er moro å få se reaksjonene på ens eget og ikke minst andres arbeid gjennom en slik metode, dette er en god ting vi bør fortsette med!

fredag 16. oktober 2009

Refleksjoner over Klimamysteriet

Nå har vi spilt og jobbet med "Klimamysteriet" i en og halv uke. Skal jeg være helt ærlig synes jeg ikke at jeg har fått ordentlig tak i spillet. Helt fra starten har det vært vanskelig å finne noe poeng, fordi jeg ikke har følt jeg har skjønt grunnstrukturen. Uttalige ganger har jeg forsøkt å finne svar på spørsmål som: "hva skal man samle poeng for, hvordan gjør man det og hva skal de brukes til og fremfor alt hva har dette med vennene til Axel å gjøre?2 Selv om det nå er litt klarere for meg hva spillet går ut på(som skrevet handlingsreferat i oppgave 3), synes jeg dette har vært en tung prossess.

For min egen del ble dette et spill som tok så lang tid å lære seg og forstå at jeg bare av den grunn mistet litt troen på det. Selv om tanken med et ARG spill som tar opp et så viktig tema som klima i utganspunktet er en god ide, med aktiv deling over nett i form av andre kanaler enn hovednettsiden som Facebook, blogg og twitter, mener jeg dette blir for avansert dersom du ikke er over gjennomsnittet interessert i klima og ønsker å stifte bekjentskaper og diskutere dette over nett.

I tillegg mener jeg det at det foregår på engelsk kan være med å gjøre det enda vanskeligere å forstå,(til tross for Aftenpostens "hjelpenettside") selv om jeg ser at dette ikke hadde blitt et så utbredt spill som det er, dersom det kun hadde vært tilgjengelig i Norge. Selv om det høres både lite lærevillig og reflektert ut må jeg si at jeg synes dette spillet har vært tvers i gjennom kjedelig. Til tross for positive forsøk på å finne ut noe om dette spillet føler jeg at jeg står fast.
For meg har "Klimamysteriet" vært en skuffelse, tvert i mot har prossessen vært god. Jeg synes det har vært lærerikt å dele så mye informasjon med de andre i klassen på denne måten vi har gjort med klassehøringer og gjennom fellenotater i Etherpad. Dette er i aller høyeste grad positive ting vi burde ta med til neste prosjekt.

Forventinger til mediefaget

Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt skoleår med mediefag. Erfaringene fra i fjor var gode. Selv om vi ikke hadde noe særlig teori, hadde vi mye praktisk arbeid bla. innen radio og film som både var moro og lærerikt. Jeg ser frem til å fortsette med praktiske prosjekter i stor grad, men håper vi i tillegg kan ha litt mer teori enn det vi hadde i fjor, ettersom det er greit å ha litt bakgrunnskunnskap før man begynner diverse prosjekter. Det at vi ikke hadde noen lærebok i faget i fjor var med på å gjøre det litt vanskelig å ha noe å forholde seg til, noe som resulterte i at da noen av oss kom opp i media-muntlig eksamen måtte vi låne boka og lese hele pensum.



Sett bort i fra det håper jeg på varierte arbeidsoppgaver, både individuelt og i gruppe, da jeg mener det er viktig å vise at man kan presetere i begge settinger. Videre mener jeg det er viktig å variere vurderingsmetodene både med skriftlige innlveringsprosjekter, mappevurdering, samt praktiske prosjekter og foredrag. Med ny lærer og ny elevsammensetning tror jeg dette kommer til å bli et spennede år med mye kreativitet!